så jeg skated på den gjenåpnede Roxy igjen i går kveld (hvordan jeg elsker det når bassen føles bare kort av terapeutisk sportsmassasje) og hadde på meg camoufly sirkelskjørt (jeg var i en Par flyplasser, også i går, gjør camo skjørtet dobbelt nødvendig). Og så tenkte jeg, vel, hvis en camo skjørt er bra, ville to være bedre. (Dette er et problem jeg ofte har med klær, som diskuterer hvorfor skapet mitt er ærlig overstuffed.) Fordi det i det siste har jeg vært veldig fascinert av digital camo (må være at BSG påvirker igjen), og fordi i innboksen min i morgen var det En 20% rabattkupong for Fashion Fabrics Club (Skriv inn “20% rabatt” i kommentarene) Det virket som stjernene var justert for meg å kjøpe mye mer stoff. (Som om de noen gang ikke er justert for å tillate kjøp av mye mer stoff.)
Uansett, i går kveld var en rød brev natt på Roxy for meg, som jeg klarte å skate bakover! Selv om det egentlig ikke går bakover, som er problemet: det er endringen i staten fra fremover til bakover. Når jeg når den lokomotiske likevekten, har jeg det bra, copinetic selv, men det forandringsoversiktsmomentet kan være bra, problematisk. Men det var ingen gulv-kontakt hendelser (som jeg er takknemlig, som blåmerker fra siste gang har * bare * helbredet).
Men da jeg sirklet gulvet, grep meg selv for å gjøre den mohawk-turen, tenkte jeg på den hoary truismen: Endring gjør folkens nervøse. Og jo lavere innsatsene, på en eller annen måte, den mye mer nerve-wracking det kan være. Sjansene for meg alvorlig skadet meg fysisk var lav (selv om slaget til mitt ego kunne ha vært betydelig), men det tok meg fortsatt tre kretser for å forplikte seg til den første turen.
Så hva må dette være ferdig med kjoler, du spør? Jeg tror at mange folk er redd for den første dagen med å ha noe annerledes. Du vet, de forestiller seg pekende folkemengder på gaten, latteren til små barn, den “vennlige” kallet fra menneskelige ressurser … når den verste delen bare tar beslutningen om å gjøre det. Når du setter på den lyse utskriftsdressen, garanterer jeg at du vil bli overrasket av reaksjonen du får … på en god måte. Og ikke bare fra andre … fra deg selv. Da jeg gjorde den turen, følte jeg at jeg hadde vunnet en premie. Den slags pris de gir i Sverige, med et stort fancy anheng. Å gjøre noe du er redd for (ok, gjør noe ganske fornuftig at du er redd for) er en sjelforstørrelsesaktivitet.
Hva kan du gjøre i dag at du har vært redd for å gjøre? Bare gi det et skudd. Du kan bli hyggelig overrasket.
Dele denne:
Twitter.
Facebook.
Som dette:
Liker å laste …
I slekt
Ti ting jeg skal gjøre akkurat så snart jeg kommer til itdebember 11, 2008 med 64 kommentarer
et skjørt og en ekskursjonsjune 8, 2006
I hvilken jeg handler min alderokter 14, 2009 med 37 kommentarer